Aconcagua; Sør-Amerikas gigant, vi kommer!
Om under en uke reiser vi til Sør-Amerika og et av verdens
høyeste fjell, Aconcagua.
Med sine 6962 meter raker den svært høyt, til og med i
Andeskjeden som kryr av høye fjell. Som en av verdens ”7 Summits” er den litt av et trofé å
bestige. Og litt av en utfordring. Masse klatrere og ambisiøse i forhold til “7
Summits” er der, og man kan møte mange kjente klatrere der. Vi kan oppleve
svært sterke vinder og temperaturer med chill-faktor helt ned i 50 kuldegrader.
Det er av avgjørende betydning at vi er godt forberedt og tar fjellets
utfordringer på en seriøs måte, men også på en sikker måte. Sikkerheten settes
i høysetet, vi er en gruppe med felles ansvar for hverandre, noe som øker
sikkerheten betydelig.
Videre har vi hatt masse forberedelser, tilegnet oss masse
kunnskaper om fjellet, minutiøse forberedelser på sikring av utstyr, nedsatt
egen helsegruppe, har masse kommunikasjonsutstyr (internt, men også med
frekvenser til BaseCamp og redningstjeneste) som sattelittelefon, VHF og
WalkieTalkier og solcelleladere, og
laget prosedyrer for redning.
Viktig for å nå toppen er imidlertid den enkeltes motivasjon
og styrke, men også evne til å takle høyder, noe man jo ikke vet før man har
vært i store høyder. Men slik jeg kjenner denne sterke kjempegjengen, virker
dette meget lovende!
Av faktorer som er vesentlig for suksess, er følgende:
Forberedelser:
Vi er meget god forberedt. Vi har hatt en treningssamling på
Norefjell i høst hvor vi har gått gjennom hver etappe og praktisk element i
forhold til bestigningen.
Vi har brukt drøye halvåret på å samle og finpusse utstyret
etter en meget spesifikk og grundig pakkeliste som vi vet av erfaring tar opp
alle vesentligheter når det gjelder utstyr. Vi har over lang tid lært hverandre
å kjenne slik at ingen overraskelser skal komme i forhold til personkjemien. Vi
har brukt mye tid på planleggingen av mat og næringsinnhold. Vi har nedsatt en
egen helse/sanitetsgruppe som har lest seg opp på alle helserelaterte forhold
og har med mye medisiner og utstyr. Vi har ordnet oss værmeldingstjeneste både hjemmefra og fra
Basecamp for å kunne finne riktige værvinduer og planlegge ut i fra den til
enhver til gjeldende vær-situasjonen.
Vi har skaffet sponsorer av meget bra utstyr og supply (takk
Hagløfs, Quaker og Toro), vi har trent, og faktisk hatt et godt fellesskap i
forberedelsesfasen, noe som ikke minst er meget viktig. Kjemi og trygghet på
hverandre kan være avgjørende for moralen.
Gjennomføringen:
”Pre-fjell”:
Vi drar 27/12, om en liten uke. Vi reiser litt spredt (fra Stockholm, Stavanger, Bergen,
Torp og Gardemoen, men møtes alle i Amsterdam/Schipol). Vi ankommer Santiago
midt på natten etter en tøff flytur med bl.a. mellomlanding i Lima, Peru. Over til Mendoza i Argentina har vi valgt busstransport, mye
for å få med oss en interessant tur over Andesfjellene hvor vi på toppen av
ruten sannsynligvis vil se Aconcagua, vårt første møte med henne… Våre 2 netter/3 dager i Mendoza vil gå med til forberedelser
av alle slag, siste innkjøp av mat, brennstoff og utstyr, samt hente
klatrelisens og hente klatreutrustning vi ikke hadde med hjemmefra. Samt
gruppeforberedelser av helse og logistikk og ompakking. Og tar en velfortjent
argentinsk grillmiddag (Parrillada) med Mendoza-rødvin! Feter oss opp før magre
tider….
Fjellet:
Etter forberedelsesdagene bærer det opp til Penitentes, en
ski-resort ved foten av fjellet. Her organiserer vi med muldyrtransport av
utstyr, vi skal lempe svære duffelbagger med 30 kilo utstyr på en masse muldyr. Dagen etter bærer det inn i fjellet! Endelig, etter så lang
tids forberedelser. Vår første camp, Confluencia, nås på ettermiddagen på
nyttårsaften hvor de første helsetestene gjennomføres. Vi har med eget
måleutstyr for å sjekke oksygennivået og får også gjennomgått en generell
helsetest. Den passerer vi glatt :) Her er det forberedelser samt akklimatiseringstur opp mot
sydveggen for virkelig å teste høyden, nesten 4000 meter. Av
akklimatiseringgrunner vil vi måtte tilbringe to netter her. Vi er spente på
hvordan gruppa takler høyden. En laaang dagsetappe venter oss opp til Basecamp, 8-9-10
timer. I Basecamp vil vi bruke flere dager til forberedelser og ikke minst
akklimatisering. Er alle godt nok akklimatisert?
Her nede gjelder i høyeste grad Murphys lov; ”Om noe kan gå
galt, vil det gå galt, på værst tenkbare tidspunkt…”. Ingenting skal gå galt. I
alle fall ikke når det gjelder det vi har kontroll på. Dessverre er det
elementer vi ikke kan styre. Været kan vi ikke styre. Heller ikke den enkeltes
akklimatiseringsevne, dette er rett og slett noe man er født med eller ikke.
Men vi har kontroll på (alt?) det andre, dette skal gå bra!
