Ekspedisjonslederens tanker før avreise

Aconcagua; Sør-Amerikas gigant, vi kommer!

Om under en uke reiser vi til Sør-Amerika og et av verdens høyeste fjell, Aconcagua.

Med sine 6962 meter raker den svært høyt, til og med i Andeskjeden som kryr av høye fjell. Som en av verdens ”7 Summits” er den litt av et trofé å bestige. Og litt av en utfordring. Masse klatrere og ambisiøse i forhold til “7 Summits” er der, og man kan møte mange kjente klatrere der. Vi kan oppleve svært sterke vinder og temperaturer med chill-faktor helt ned i 50 kuldegrader. Det er av avgjørende betydning at vi er godt forberedt og tar fjellets utfordringer på en seriøs måte, men også på en sikker måte. Sikkerheten settes i høysetet, vi er en gruppe med felles ansvar for hverandre, noe som øker sikkerheten betydelig.

Videre har vi hatt masse forberedelser, tilegnet oss masse kunnskaper om fjellet, minutiøse forberedelser på sikring av utstyr, nedsatt egen helsegruppe, har masse kommunikasjonsutstyr (internt, men også med frekvenser til BaseCamp og redningstjeneste) som sattelittelefon, VHF og WalkieTalkier og solcelleladere,  og laget prosedyrer for redning.

Viktig for å nå toppen er imidlertid den enkeltes motivasjon og styrke, men også evne til å takle høyder, noe man jo ikke vet før man har vært i store høyder. Men slik jeg kjenner denne sterke kjempegjengen, virker dette meget lovende!

Av faktorer som er vesentlig for suksess, er følgende:

Forberedelser:

Vi er meget god forberedt. Vi har hatt en treningssamling på Norefjell i høst hvor vi har gått gjennom hver etappe og praktisk element i forhold til bestigningen.

Vi har brukt drøye halvåret på å samle og finpusse utstyret etter en meget spesifikk og grundig pakkeliste som vi vet av erfaring tar opp alle vesentligheter når det gjelder utstyr. Vi har over lang tid lært hverandre å kjenne slik at ingen overraskelser skal komme i forhold til personkjemien. Vi har brukt mye tid på planleggingen av mat og næringsinnhold. Vi har nedsatt en egen helse/sanitetsgruppe som har lest seg opp på alle helserelaterte forhold og har med mye medisiner og utstyr. Vi har ordnet oss værmeldingstjeneste både hjemmefra og fra Basecamp for å kunne finne riktige værvinduer og planlegge ut i fra den til enhver til gjeldende vær-situasjonen.

Vi har skaffet sponsorer av meget bra utstyr og supply (takk Hagløfs, Quaker og Toro), vi har trent, og faktisk hatt et godt fellesskap i forberedelsesfasen, noe som ikke minst er meget viktig. Kjemi og trygghet på hverandre kan være avgjørende for moralen.

Gjennomføringen:

”Pre-fjell”:

Vi drar 27/12, om en liten uke. Vi reiser litt spredt (fra Stockholm, Stavanger, Bergen, Torp og Gardemoen, men møtes alle i Amsterdam/Schipol). Vi ankommer Santiago midt på natten etter en tøff flytur med bl.a. mellomlanding i Lima, Peru. Over til Mendoza i Argentina har vi valgt busstransport, mye for å få med oss en interessant tur over Andesfjellene hvor vi på toppen av ruten sannsynligvis vil se Aconcagua, vårt første møte med henne… Våre 2 netter/3 dager i Mendoza vil gå med til forberedelser av alle slag, siste innkjøp av mat, brennstoff og utstyr, samt hente klatrelisens og hente klatreutrustning vi ikke hadde med hjemmefra. Samt gruppeforberedelser av helse og logistikk og ompakking. Og tar en velfortjent argentinsk grillmiddag (Parrillada) med Mendoza-rødvin! Feter oss opp før magre tider….

Fjellet:

Etter forberedelsesdagene bærer det opp til Penitentes, en ski-resort ved foten av fjellet. Her organiserer vi med muldyrtransport av utstyr, vi skal lempe svære duffelbagger med 30 kilo utstyr på en masse muldyr. Dagen etter bærer det inn i fjellet! Endelig, etter så lang tids forberedelser. Vår første camp, Confluencia, nås på ettermiddagen på nyttårsaften hvor de første helsetestene gjennomføres. Vi har med eget måleutstyr for å sjekke oksygennivået og får også gjennomgått en generell helsetest. Den passerer vi glatt :) Her er det forberedelser samt akklimatiseringstur opp mot sydveggen for virkelig å teste høyden, nesten 4000 meter. Av akklimatiseringgrunner vil vi måtte tilbringe to netter her. Vi er spente på hvordan gruppa takler høyden. En laaang dagsetappe venter oss opp til Basecamp, 8-9-10 timer. I Basecamp vil vi bruke flere dager til forberedelser og ikke minst akklimatisering. Er alle godt nok akklimatisert?

Her nede gjelder i høyeste grad Murphys lov; ”Om noe kan gå galt, vil det gå galt, på værst tenkbare tidspunkt…”. Ingenting skal gå galt. I alle fall ikke når det gjelder det vi har kontroll på. Dessverre er det elementer vi ikke kan styre. Været kan vi ikke styre. Heller ikke den enkeltes akklimatiseringsevne, dette er rett og slett noe man er født med eller ikke. Men vi har kontroll på (alt?) det andre, dette skal gå bra!